Varme vaffelhjerter i en ellers kald vintermåned

Det er i denne tid jeg går rundt og fryser i Aarhus, denne forunderlige by, som ingen forlater før man har fått merker av den. Parafrasering av Hamsun til side, jeg runder nå en to ukers milepæl siden jeg ankom denne danske byen, og det er mye som skjer hele tiden! Aarhus er årets kulturelle hovedstad i Europa i 2017, og mange ulike arrangementer er planlagt i den sammenheng. Blant annet så er det festligheter og severdigheter i det offentlige rom, men det skjer ikke stort før mars måned. Og det skjønner jeg godt, for her trodde jeg at jeg dro sørover, men de siste ukene kunne jeg likeså godt tilbragt i Alta, ettersom det har vært bitende kald vind, og man kan ikke gå en meter ute uten å pakke seg inn som en polfarer. Som formodentlig av viking ætt kan jeg ikke klage, selv om jeg vil. Jeg har dog blitt forkjølet, og føler meg litt pjusk, som de sier på legespråket. Har akutt snørr-attakk og selvmedlidenhetssyndrom, men jeg skal ikke klage, altså, det er bare veldig typisk at man blir syk når man kommer til et nytt sted.

Universitetslivet begynner å synke inn, og jeg er tilbake til de faste rutinene mine (les: mitt forutsigbare og trygge hverdagsliv) igjen. Selv om jeg må innrømme at det er litt uoversiktlig å studere på et helt nytt sted, ettersom alt av informasjon er nå lagt ut på det mystiske og intrikate intranettet. Heldigvis er jeg utvekslingsstudent, og jeg kan spille ut dette kortet når jeg vil. Jeg spør leger og medstudenter om diverse emner, og får etter hvert innpass i de hemmelige kretser av informasjonsflyt mellom studentene, lukkede Facebook-grupper, og virtuelle læringsplattformer. Jeg allierte meg med noen i klassen, slik at vi slipper å finne opp jungeltelegrafen på nytt, og livet er så mye enklere når jeg innser at Facebook (slik som i Norge) er en enerådende kilde til pensuminformasjon, og et selvsagt talerør for kritikk og frustrasjon over det til tider uforutsigbare utdanningssystemet. Derfor heter nevrologi-gruppen vår: «Neuro kaos – en nevrotisk beretning om den medisinstuderende» Her er all informasjon fra flere ulike stder samlet i ett hendig (og ikke minst mobilvennlig!) format. Når det gjelder forelesningene, så er det dyktige leger som lærer bort viktige håndgrep og gir oss mye tilbakemelding på det vi gjør. En ting som jeg synes er veldig bra er at tutorene/overlegene ønsker direkte tilbakemelding på skjema etter endt undervisning. Dermed får de konstruktiv og umiddelbar feedback på deres undervisningsmetode og innhold. Dette bør virkelig adapteres til Norge.

blogg-bilde-2-3

Jeg har også fått muligheten til å være med på tre operasjoner ved nevrokirurgisk avdeling. To av disse var en helt spesiell og moderne teknikk jeg aldri før har hørt om, men som tydeligvis har eksistert i over 10 år. En såkalt SCS-OP, en Spinal-Cord-Stimulation operasjon, der man opererte inn en 4-cm lang og nåltynn elektrode plassert akkurat ved de nervebanene i ryggen som var affiserte av nevropati. Pasientene fortalte meg at de opplevde prikkende eller stikkende smerter i for eksempel tre fingre på den ene hånden, eller langs utsiden av det ene låret, som påvirket deres livskvalitet. Legene gikk inn med elektroden og lokaliserte nervene, og mens pasienten var våken og orientert, ble denne elektroden ført inn i hans ryggrad. Deretter ble det tilført små mengder strøm til elektroden, som dempet eller slo av nervesignalene, så pasienten selv opplevde at smertene avtok på en slik måte som det var før symptomene startet. Etter videre finjustering av elektrodeplasseringen, og kontrollering av utstyret, sydde de elektroden fast, og satt inn et batteri under huden, lik en pacemaker for hjertet. Pasienten fikk så med seg hjem en smarttelefon, som via kryptisk Bluetooth teknologi, selv kunne styre strømmen til elektroden hver gang smertene kom tilbake. Snakk om science fiction! Vi er så heldige at vi kan være svært aktive i klinikken, da det er laget en rotasjon for alle som studerer. Det vil si at vi får svært god oppfølging, og mye en-til-en kontakt med legene på avdelingen, et supert opplegg om du vet å benytte deg av dette!

blogg-bilde-2-1

Det er deilig å være norsk i Danmark, sies det, og oss nyankomne nordmenn har etter hvert blitt litt mer kjent med noen dansker, men jeg må krype til korset og innrømme at vi nok henger litt mye sammen med andre nordmenn. Ikke at vi prøver på det altså, men det er så lett å finne nordmenn når man snakker sammen i grupper. Det er endog lettere for norske å finne oss, ettersom nordmenn som tar hele studiet sitt i Danmark, gjerne slår over til dansk innen det første året. De går gjerne på et språkkurs første semesteret, og så kan de nok for å klare seg. Inspirert av disse forbildene, meldte jeg meg selvfølgelig på et dansk-sprogkursus, som det heter, og fikk med en gang en gøy oppgave å uttale alle vokalene. Frustrerende, men sant: det viser seg nemlig at danskene har mange flere vokaler enn oss, noe som jeg egentlig har kunnet gjette meg frem til. Jeg fikk mange kommentarer på uttalen min, og ble rettledet på en god måte, så forhåpentligvis slipper jeg å måtte insistere på å ikke snakke engelsk til kassadama etter dette.

blogg-bilde-2-5

Vi ble for noen dager siden invitert på brunost og vafler til en nordmann i eksil, og bare dårer takker nei til en slik invitasjon. Vertinnen vår hadde studert medisin i Aarhus i snart fem år, og det gikk sakte men sikkert opp for oss alle at det ikke er mange årene til vi alle er ferdig utdannet. Så skummelt og spennende på én gang! Den brune fløteosten ble konsumert i en høflig og moderat hastighet, men jeg erkjente at jeg hadde savnet denne ektenorske råvaren som ingen utenfor Skandinavia har hørt snakk om. Så dersom du drar til Danmark og liker brunost, bør du hamstre med deg litt. Det eneste som likner her er en brungul ost som smaker geit. Altså ikke det samme overhodet!

blogg-bilde-2-2

Vi har også feiret bursdagen til en kull-venninne som skal studere medisin i Odense. Bildet viser et lykkelig konglomerat av danske som prøver norsk og norske som prøver dansk. Høy Skam-faktor, og lav terskel for partyhatter. Svært hyggelig!

blogg-bilde-2-4

Dersom du liker flere tema enn barnebursdag, så er Fredagsbar er et konsept man ikke bør gå glipp av i Aarhus. Det er en studentbar av, med, og for medisinstudenter, som selger helt okei øl til 5 kr halvliteren hver fredag. Hva er så haken? De åpner dette knalltilbudet klokken 15.00, og øker prisen utover kvelden. Hvor mange møter opp, spør du? Vel la oss si at hele kullet på 1-3. året (Bachelor) pluss alle utvekslingsstudentene møtte forventningsfulle opp, og ble ikke skuffet over antall folk, stemningsnivå, eller prisene i baren. Det ble servert pizzastykker så store som Grandiosa til de som ville ha det, og kvelden fortsatte helt frem til klokken 24.00. For da kunne vi medisinfolk ta snipptasken og gå hjem for å legge oss. Vi må tross alt ikke glemme at vi ikke må la lesingen gå på bekostning av hygge (og omvendt, selvfølgelig)!

Prosjekt sykkel er foreløpig lagt på is, bokstavelig talt, ettersom det fortsatt er snø og is utenfor. Jeg benytter meg av et ganske godt kollektivtilbud, ettersom man kan seile bortover gatene, men det stopper ikke velrutinerte sykkeljunkier som bare må drasse sykkelen med seg overalt. Det blir liksom en anatomisk del av deg når du først har anskaffet deg sykkel i Aarhus, virker det som. Jeg vet ikke om jeg er klar for en slik symbiose riktig enda. Kanskje når vårens varme stråler lyser opp gatene og parkene, og isen på sykkelstiene og vannet smelter vekk, står jeg klar? Våryre dansker er overalt, og selv om jeg forstår alt det som blir sagt, blir jeg ikke god på hva de faktisk sier til hverandre! 🙂

Med varme ønsker og vaffelhjerter (-med brunost) om en god valentinsdag til dere alle <3

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *